Datatilsynet har regnet på ressursbruken, og så langt har de brukt 1.100 timer på sakene knyttet til Meta og Facebook.

Det inkluderer de seks klagene Meta og Facebook har levert. Det inkluderer også søksmålene fra Meta og Facebook for å få stoppet dagbøtene på en million kroner.

Dagbøtene er ilagt fordi Datatilsynet mener Facebook driver ulovlig overvåking av sine brukere.

– Ekstrem ressursbruk

– Dette er en ekstrem ressursbruk, og helt annerledes enn det vi i Datatilsynet har vært borte i før, sier seksjonsleder i Datatilsynet, Tobias Judin.

Han sier arbeidet er svært tidkrevende fordi Meta og Facebook bruker alle muligheter de har til å klage.

– Og når de får avslag på en klage så klager de på avslaget. De klager også på ting de ikke har klagerett på. I tillegg har de saksøkt oss, sier Judin.

Seks klager fra Facebook og Meta

Ifølge Judin er det per nå seks forvaltningsklager fra Meta og Facebook.

– Vi opplever at Meta og Facebook skiller seg fra andre selskaper vi har med å gjøre. Meta og Facebook har tilsynelatende som strategi å saksøke alt og alle, sier Judin.

Meta og Facebook vant ikke fram i retten da de ville stoppe dagbøtene. Men det er ikke kjent om det kommer en anke. Ankefristen går ut 6. oktober. Tilsynet er forberedt på at det kan komme flere rettsprosesser.

Forberedt på flere rettssaker

– Det er slik Metaselskapene ser ut til å operere. Hvis de får et vedtak mot seg så bruker de ethvert virkemiddel de kan. Og du kan si at det er jo deres rett i en rettsstat, sier Judin.

– Men det er påfallende at uansett hva vedtaket går ut på eller hvem det er som fatter vedtaket så tar Meta saken til domstolene. Og så virker det som de tar det så langt de kan, sier han.

For Facebook og Meta er overvåkingsbasert reklame viktig fordi informasjon om hva man liker og leser kan brukes til å velge hvem som ser en bestemt annonse.

– For Meta og Facebook er det store økonomiske interesser på spill fordi de tjener så mye på denne markedsføringen. Og det er grunnen til at vi ikke blir overrasket om det kommer flere søksmål fra Meta, sier Judin.

Jobbet kvelder og helger

Et årsverk består av 1.750 timer, og så langt har altså tilsynet brukt 1100 timer. Det aller meste av dette er gjort i juli og august.

– Dette er helt ekstrem ressursbruk. Det er snakk om mange tusen sider med papirer.

Det er en gruppe mennesker her hos oss som har måttet jobbe kvelder og helger, sier Judin.

Mange saker på vent

Konsekvensen har blitt at Datatilsynet har måtte sette mange andre saker på vent.

– Vi har hundrevis av andre saker som har måttet bli liggende på vent. Alt arbeidet med Meta og Facebook fører til at saksbehandlingstiden vår blir veldig lang.

– Har dere bedt om ekstra ressurser?

– Vi hadde møte med departementet torsdag forrige uke og spilte inn hvor vanvittig ressurskrevende denne saken er for oss, sier Judin.

– Vi håper departementet vil gi oss med midler slik at vi også i framtiden vil kunne ta saker som dette som er så viktig for mange nordmenn, sier han.

Må vente og se

Foreløpig må Datatilsynet vente og se. For dette er beskjeden fra kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik:

– Datatilsynet må til enhver tid må vurdere hvordan de best kan bruke de tildelte ressursene, sier han og legger til:

– Departementet er opptatt av at Datatilsynet skal ha tilstrekkelige ressurser til å utføre oppgavene sine på en tilfredsstillende måte. Nivået på den årlige bevilgningen til Datatilsynet er en del av den ordinære budsjettprosessen, sier Gjelsvik.

Stille fra Meta

Nettavisen har forelagt Meta kritikken fra Datatilsynet. Vi har også spurt Meta følgende:

• Har dere en policy for å anke eller klage på alle negative avgjørelser rettet mot Meta og Facebook?
• Har Meta og Facebook en strategi for å saksøke alt og alle, hvis dere blir utfordret?

I skrivende stund har ikke Nettavisen mottatt noe svar fra Meta.